Barrioen Lagunillas er det sanne hjertet av Málagas kunstneriske scene.

Mens byrådet har gjort mye stas på sin kunstneriske barrio, SoHo, er ironien at i en enda mer sentral beliggenhet ligger en barrio hvis stansede ombygging og påfølgende forlatelse har født ekte gatekunst. Barrioen ligger umiddelbart øst for den praktfulle Plaza de la Merced. Gaten som passerer mellom gastro mercadoen i La Merced og huset hvor Picasso ble født, fører deg inn i en labyrint av smale gater som løper oppover den lille hellingen, kjent lokalt som Las Lagunillas. Det kunne ikke være mer sentralt, og likevel vil du ikke finne noen kjedebutikker, franchise-restauranter, offentlig finansierte museer eller faktisk offentlig finansiert noe annet enn ansiktsløse sosiale boligblokker. Denne sentrale boligbarrioen var planlagt for betydelig ombygging da den var forfallen og ussel. Noen nye blokker ble bygd, noe renovering ble oppnådd, og så stoppet prosjektet uforklarlig. Titalls bygninger står tomme, eller er blitt revet, og stedene står tomme. Det er forfall og forfall overalt. Butikkene der tjener lokale behov fra gamle slitte familieeide butikkfronter. Samfunnet er tett og arbeiderklasse. Det er en overraskende kontrast til glansen i den gamle byen og opphøyelsen av det en gang kjedelige SoHo-området.


For noen år siden, desillusjonert over forfallet, dannet lokale kunstnere og sosiale aktivister to foreninger viet til å fremme kunstnerisk aktivitet som et middel til å fokusere ungdommen og skape positiv sosial nabolagsaksjon. Resultatet var en felles basketbane og en plen, Plaza Esperanza, og en forening kjent som 'El futuro es muy Grease'. Fremtiden er veldig Grease. Dette besto av en tavle og et skilt fra en nylig teatershow av musikalen, der Concha Rodriguez ville skrive daglige slagord for å prøve å inspirere lokalbefolkningen til å forbedre sin daglige tilværelse. Herfra spredde den spontane dekorasjonen av de forlatte tomter og fasader og andre bygninger seg konsentrisk. Kunstnere fra andre deler av Spania samt lokalbefolkningen har bidratt.

Det er nå et multikulturelt rom, El Polivalente, ulike kunststudioer, et flamencokultursenter og et fellesskapssykkelverksted. Alt dette er fra samfunnet og helt utenfor den kommunale regimen. De få byblocksene er prangende med lyse og fantastiske veggmalerier. Temaene spenner fra fantasi, flamencofigurer av lokal berømmelse, til åpenbare politiske uttalelser som klager på borgerliga ledet av turismen. Det fascinerende er at det som ellers kunne være en skremmende dyster nabolag, pulserer av liv og farge, og lokalbefolkningen tar stor stolthet og positivitet fra det. De yngre, mer trendy turistene kan sees utforske dette helt ukjente fenomenet, men det er overraskende hvor få mennesker som når den største gratis forestillingen i Málaga, bare meter fra den travleste turistplassen i byen. La disse bildene få deg til å glede deg og sørg for å besøke, spasere rundt, nippe til en øl i en stille slitt nabolagsbar, så nær og likevel så langt fra den korporative turismen som brøler bortom hjørnet. Definitivt Málagas best bevarte hemmelighet.